Ikke over vår forvillede mus, som stadig finnes et eller annet sted her, men over at en viss herremann er funnet utilregnelig. Det passer for godt. Og du verden så mye man slipper å ta stilling til.
- Man slipper å se på hva som har skjedd med det norske samfunn, hvilke mekanismer og systemer som er ugunstige. For den oppvoksende slekt.
- Man slipper å se på hvilke feilvalg som er tatt av de politiske organer i samfunnsutviklingen.
- Man slipper å tro at det overhodet er noen som tyr til disse virkemidlene uten å være «utilregnelige».
- Man slipper å se at ikke alle mener at Norge er «verdens beste land å bo i», (holdningen er kjent fra stater man ikke liker å sammenlignes seg med).
- Man slipper å tro at det er terror rettet mot politikk, det er «gal manns verk».
- Man slipper å ta innover seg at slike mennesker finnes, stormannsgale med glorifisering av seg selv. Med tro på sin egen frelsergjerning. Det finnes da flere av dem, i det norske politiske og upolitiske liv.
- Man slipper å bygge ut og bygge om. Man har allerede Dikemark.
- Man slipper å ha en omfattende rettssak, han er utilregnelig og kan ikke lastes for det han har gjort.
- Man slipper å høre hans redegjørelse. Kanskje man slipper å få «uønsket informasjon» også. I tillegg til hans klipp og lim manifest.
Kanskje jeg er på ville veier jeg (også)?
